Dette er meg!

Bildet mitt
Austrheim Kommune, Hordaland, Norway
Jeg er jente på 32år fra Kristiansand, men fant kjærlighet og flytet til vestlandet. Her bor jeg sammen med 2 katter og samboeren min. 27 juli 2011 ble jeg englemamma til lille Julie. Men ting ble ikke slik jeg hadde tenkt. Mange tunge dager som har vært siden, og mange gjenstår. Bloggen min omhandler mest om mine mange håndarbeids prosjekter, men om du lurer på noe er det bare å spørre i vei.

fredag 27. januar 2012

Sorgen tar nye veier

Vår lille Julie kom til verden en nydelig dag i Juli mnd. Hun var så vakker der hun lå på mammas arm. Men ting skulle ikke bli slik enn hadde tenkt.
Nå er det gått 6 mnd og mye har skjedd, det er et nyttår og nye muligheter, men det er fremdeles lang vei å gå.
Sorgen vi har inni oss tar nye former og vi merker at ting endrer seg hele tiden. Vi lar oss for tid til å sørge de dagene vi må, og være takknemlig for de gode dagene.

tirsdag 24. januar 2012

God morgen Norge

I dag er jeg oppe før fuglene fiser.
Har sovet godt i natt, bedre enn på lengre.
Sitter i stuen og koser jeg foran dataen, men tørketrommelen går og det er fyr i ovenen. En hærlig start på dagen.
Venter i grunn bare på at det skal bli litt mer lys ute slik at jeg kan ta meg en luftetur.
I mellom tiden sitter ser jeg litt på God Morgen Norge. Er skjelden at jeg for med meg dette ettersom jeg har hatt andre ting å gjøre.
I dag var det innslag med strikking, og jentene bak blogg siden Pickles. Mens de er på besøk i studio så skal de ha en konkurranse, og da er jeg med, spesielt når det er strikkeboka Favoritter. Håper jeg vinner, men vi for vente i spenning.
Konkurransen gikk ut på å skrive hvorfor enn likte å strikke.

Helt siden jeg var ei lita jente og min farmor gav meg mine første strikkepinner og lærte meg mine første masker, har jeg alltid hatt noe garn mellom fingrene.
Siden den gang har det blitt mange prosjekter, alt i fra enkle til noe mer kompliserte mønster.
Strikking gir meg indre ro og jeg elsker å kunne skape noe som jeg selv har laget. Strikking har tåm hjulpet meg i en sorgen stund, ettersom dette gir meg noe annet å tenke på.
Da jeg flytet ut på landet for snart 4 år siden og kjente ingen var strikking en fellesnevner for alle.
Strikker gir meg utfordringer, selvsikkerhet, skaper lyst og nye bekjentskap.
Kan ikke se for meg en hverdag uten at strikkepinnene mine går.