Livet er alt for kort!

Hvorfor skal så mange dvele på fortiden, kan man heller leve i nuet og gjøre det beste ut av den situasjonen man er i.
Fortiden, er fortiden, lær av den og bruk den som en erfaring på nåtiden. Jeg er selv offer for å tenke på "hva, hvorfor, hvordan". Men disse ordene skaper ikke annet enn mye mer tanker enn en har behov for. I hverdagen er det nok av beskymringer, mer enn nok vil jeg påsto.

Jeg er glad jeg lever, har mange som er glad i meg og forteller meg det hverdag. Jeg har ei mor som er kjempe stolt av meg, en mann som elsker meg, ei søster som jeg skulle ønske jeg hadde bedre kontakt med, men pga situasjoner som er ut av mine hender så er det slik det er. L, vet hvor jeg er om hun trenger meg.